Endelig tilbake til Kathmandu - byen som er så skitten, bråkete og illeluktende at den nok først og fremst appellerer til spesielt interesserte - som meg. Man må bare ta på seg "andre briller" og dermed ser man vennlige mennesker som hilser Namaste, gamle bygninger med praktfulle treskjeringsarbeider (Ok - litt forfallent, kanskje) templer og stupaer. Her finner man en mix av fjellturister som jakter siste nytt på de utallige friluftsforretningene, gjenglemte backpackere på Freak street, sherpaer på utkikk etter jobb og hellige menn. Her kan man oppleve den levende barnegudinnen Kumari, de tilliggende godt bevarte byene Patan og Bhaktapur, tankamalere, bønnehjul, tibetanske flyktninger og er man heldig, Richard Gere på utkikk etter åndelig påfyll.
Det var stor stas å treffe igjen våre venner Camilla og Dag, vår norske Nepalekspert Ann-Helèn og ikke minst min gamle venn Bharat, som bestemte seg for å bli med oss til fjells. For det var nemlig 9 dagers trekking i Langtang som var hovedprosjektet.
Jeg skal ikke gå i detalj, men nøye meg med å si at vi alle møtte noen grenser undereis. Høydesyke, utslitthet, søvnmangel og kulde var en del av pakka. Men naturopplevelsen var absolutt uovertruffen. Hvor ellers kan man gå gjennom blomstrende rhododendronskoger og samtidig komme seg opp på topper på 5000 meter. Speide etter snøleopard og drikke jakmelk, dele vann med tungstbærende lokalbefolkning og våkne til chanting fra nærmeste buddhistiske tempel. Jeg elsker det!
 |
| Hege, Rune, Camilla og Dag på 4800 |
 |
| Ikke lett å sove på 3.900 |
 |
| På vei til Gosainkunda intenst angrende på alle croissantene inntatt det siste halvåret. |
 |
| Bharat, Camilla og Ann-Helén nyter lokalt heksebrygg |
 |
| Frøken lett på tå (Camilla) tar seg en pust i bakken sammen Dag. |
Vel tilbake til Kathmandu leide vi helikopter, selvsagt for å ta Everest nærmere i ettersyn, Mellomlanding på verdens skumleste flyplass, Luckla, før vi satte kursen mot basecamp. Og er det en ting jeg er helt sikker på så er det at jeg aldri skal trekke dit, for det så mildt sagt slitsom ut!
Etter litt sårt tiltrengt hvile i Kathmandu satte vi endelig kursen hjemover. Utrolig hyggelig å bli møtt av familien på Gardermoen med faner og blomster. Dette har virkelig vært en Once in a lifetime opplevelse og reiselysten har ikke blitt mindre - tvert imot.
Vi vil takke alle som har lest denne bloggen og håper den har gitt inspirasjon til alle reiselystne.
