Tamara Negara - en jungelopplevelse

Aller først må jeg ønske godt nytt år. Champagnefest på Hotel Shangri-la med hatter, livemusic, ballong- og glitterdryss kommer til å bli husket lenge. Ungene stakk i parken bak Twintowers litt før midnatt og syntes det var utrolig komisk at kinesere, indere og malayere pent ba om å få bli fotografert sammen dem. Og de poserte villig vekk og hadde litt filmstjernefølelse tror jeg...

Andreas, Eirin, Maria og Henrik i full festmundur

Tidlig 1. nyttårsdag var det imidlertid bare å skjerpe seg. Etter 3 timers biltur nordover nådde vi Tembeling River i Pahang provinsen. Her ventet en longtailboat som skulle frakte oss videre inn i jungelen til naturreservatet Tamara Negara.

Båten var lekk, båtmotoren var det åpenbart noe galt med og båtføreren var under opplæring så det er vel ingen overdrivelse å si at Runes tålmodighet ble satt på en kraftig prøve før vi endelig kunne få litt fart oppover elva. Noen av oss syntes det var en flott opplevelse å se på badende vannbøfler og fiskere som ordnet med garn og snøre, mens andre i større grad var preget av gårsdagens feiring.

Tamara Negara er verdens eldste regnskog og strekker seg over 4000 kvadratkilometer. I tillegg til en magisk flora er jungelen tilholdssted for elefanter, tigre og et vell av andre dyr. Det betyr på ingen måte at man er garantert å se noen dyr. Vi var på jungelturer med guide både natt og dag, men det eneste vi fikk førsthånds kontakt med var tusenbein, insekter og blodigler. Jungelen er så tett og ufremkommelig at det rett og slett er bortimot umulig å se noe som helst. Dyrene så nok oss, men ikke omvendt. Likevel - lyden av gresshopper, frosk og fugl, kombinert med 30 graders varme og en luftfuktighet på 96 prosent gjør jungelen så eksotisk og fjern fra alt man er vant til at det er en stor opplevelse bare å være der.

Flott utsikt fra den 500 meter lange hengebrukonstruksjonen i tretopphøyde, en gang verdens lengste Canopy Walk. En utfordring for de med høydeskrekk, moro for oss andre :-)

Men på lodgen der vi bodde fikk vi besøk både av apekatter, monitor lizzard, villsvin og ikke minst malayisk, tofarget tapir. Snakk om merkelig og sosialt fabeldyr.

Jungelen er også tilholdssted for Malaysias urbefolkning Orang Asli. Rundt 800 av stammen Patek lever som nomader i dette naturreservatet. Fortsatt jaktes det med blåserør, fortsatt sankes det man trenger i jungelen og fortsatt er skepsisen til "det moderne liv" slående. Ekteskap i 15-16 års alderen, store barneflokker, ingen skolegang og et levesett så primitivt at det nesten ikke er til å forstå. Ungene virket feilernærte og besøket hos denne familien, som fikk betalt i tokens som kunne byttes i ris og annet, ga grobunn for mange tanker.

Ettersom det nå er regntid i Tamara Negara var Tembling River stor og mulig å rafte i. Ikke at dette kan sammenlignes med tidligere raftingopplevelser i Sjoa, men gøy var det likevel med båtflip og småstryk. Mye bedre å falle ut av båten når vannet holder over 20 grader i stedet for 4 grader...

Etter fire dager satte vi igjen kursen for Kuala Lumpur. Faktisk er jeg i ferd med å bli litt forelsket i denne stygg/pene byen, med sin blanding av praktbygg, enkle massasjesalonger, merkelige butikker og suspekte sidegater. Så det måtte ende med gråt og tenners gnissel da ungene og Andreas reiste hjem og Rune og jeg satte oss på flyet hit til strømlinjeformede Singapore. Alle klærne er levert til vask og jeg er i ferd med å kvitte meg med jungellukten, dvs den deilige blandingen av svette, myggolje og mudder. Føler meg egentlig litt utladet, men kjenner jeg oss rett kommer vi vel til å kaste oss over Singapore i morgen. Vi skal være her i 4 dager og hvem vet, kanskje blir også dette en favorittby?