Lankawi - ørneøya

Da tsunamien rammet i 2004 slapp Lankawi, Malaysia, billig unna. Mangroveskogen dekker 40 prosent av selve hovedøya og ingen her er i tvil om at jungelens evne til å dempe vannmassene var med på å stoppe bølgen. Etterhvert som Lankawi blir et stadig mer populært turistmål, må vegetasjonen langs kysten også her vike for hotellkomplekser og kjøpesentra, men enn så lenge har Lankawi noe uberørt over seg. Både backpackere og vanlige turister har funnet veien hit, men Lankawi er på ingen måte strømlinjeformet. Klyngen av 99 øyer er en salig blanding av vakker natur, stygg bebyggelse, pussige turistattraksjoner, flotte strender og heftig uteliv.  En usedvanlig vennlig og imøtekommende blanding av malayer, indere og kinesere, i tillegg til et spennende kjøkken, gjør at denne øygruppen absolutt er verdt å besøke.

Vår store familie har brukt mulighetene godt denne uka. Julaften ble feiret med bønnerop fra minareten, juleevangeliet og middag på stranda, før vi hadde gaveåpning under verdens minste plastjuletre. Når den hovedsaklig muslimske hotellbetjeningen trakk i nisselue og pyntet med glitter overalt, skjønte vi at jula så absolutt ble tatt på alvor. For å sette en ekstra spiss på 1. juledag fikk vi utdelt partykit med masker, serpentiner og fløyter, så da skulle det vel ikke være noen grunn til å savne reinsdyrstek?

Båttur mellom øyene er et must, særlig fordi man da får sett mye ørn, noe som har gitt øya sitt navn. For oss ble det litt dramatikk da gutta hadde stupekonkurranse fra båttaket. Andreas var tøffest og kjørte tennene gjennom underleppa. Rett på sykehuset bar det, til kostnadsfri og helproff behandling. Som dere ser på bildet under sitter Andreas og biter i isklut, mens Eirin er alvorlig bekymret.

Vi har også nydt mangroveskogens ro på kajakktur på ivrig utkikk etter slanger og apekatter. Kan det være riktig at man må ta av seg solbriller med speilrefleksglass, ettersom aper blir rasende og kan gå til angrep dersom de ser sitt eget speilbilde? Har apen George rappet universalkortet på nabohotellet, låst seg inn, rasert 12 rom og stukket av gårde med en rosa neglisje? Og kan det være riktig at kobraen forfølger byttet ved å følge rystelser i bakken og har blitt observert jaktende etter en motorsykkel i full fart i over 20 minutter? Og kan det være riktig at flaggermusene vi observerte sovende søtt i hulen sin spiser 1.200 mygg hver pr time og at dette er grunnen til at Lankawi nesten er insektsfritt? Og hva med pytonslangen, kan den spise en hel bøffel etter å å knust alle bena på den for deretter å sove i 6 måneder? Dette er hva vår guide fortalte oss, men jeg kanskje bittelitt skeptisk...

  

Eirin og jeg var tidlig oppe i dag morges og dro på sykkeltur inn i sumpområdene i håp om å få øye på det som skal være verdens største varan. En øgleaktig skapning som kan bli mellom 2-3 meter lang og er åteselseter. De skal visstnok være overalt her, men vi fant ingen. Litt skuffende, men vi skal gjøre et nytt forsøk senere.

Vår familie har kjørt vannscooter, dykket, besøkt rismuseet, paraglidet, jungelvandret, padlet, snorklet, golfet, vært på fiskefarm og shoppet. Vi har spist godt, drukket godt og blitt massert. Vi har svettet i 30 varmegrader og blitt gode og solbrente. Min bursdag har også blitt feiret etter alle kunstens regler, så vi er alle godt fornøyde med det Lankawi har å by på.

Svigerfar Reidar, Kristian og Sten Inge reiser hjem i dag og kommer til å bli savnet. Resten av oss setter kursen mot Kuala Lumpur for å feire nyttår, før vi reiser videre for å være tre dager i jungelen. Kanskje vi får se kjempevaran der...