Laos - Land of a million elephants

Etter utallige oppfordringer (fra min mor) kommer nok en rapport fra det store utland, denne gangen Laos. Jeg må med en gang, her fra hotellet i Pakse, fortelle om vår start på dagen. Vi overnattet nemlig på Bolavenplatået og der hadde de elefanter, nasjonaldyret i Laos :-) Mot å betale den nette sum av 13 dollar fikk Rune og jeg bli med på skogrydding fra elefantryggen! Vi red i tett jungel og over elver, alt mens vår elefant på kommando brakk ned småtrær, rev opp greiner eller spiste bambus. Så utrolig gøy - bare Rune og jeg, to elefanter og elefantguttene.

Men tilbake til start. Vi krysset grensen for et par dager siden, i seg selv en nokså selsom opplevelse. Først måtte grensevakten på Kambodsjansk side i alle vennskapelighet bestikkes for at vi skulle slippe ut av landet. Så slepte vi av gårde med bagasje og annet pikk pakk, mens guidene foretok det som nærmest må kunne kalles en overlevering av oss i ingenmannsland. Så betalte vi for visum i Laos, men måtte igjen spe på med noen ekstra dollar for å få tilbake passene. Vel introdusert for vår nye tolk Hin, spurte vi hva som var den største forskjellen på de to landene? Han kunne da gledesstrålende fortelle at riktignok var Laos mer fattig enn Kambodsja, men Laos var bare nummer 4 på listen over verdens mest korrupte land, i motsetning til naboen som la på 2. plass. Du verden.

Grenseovergangen

Vi satte kursen for Khong Island en av de 4000 øyene i Mekong, på grensen mot Kambodsja. Denne øygruppen ligger rett over Khonefallene, hindringen som gjorde at Mekong aldri ble den store handelsveien mot Kina som man hadde håpet.

Vakker øy, men ganske enkle forhold med frosk i senga, firfisler på veggen, høner i restauranten og enorme mengder insekter. Det pussige er at vi nå har blitt stukket så mange ganger at vi ikke lenger reagerer. Lurer rett og slett på om vi har blitt immune og om kroppen har vunnet en, i alle fall foreløpig, seier over myggen.

Her var det greit å låne scooter av naboen og her var det fint både å dra på sykkeltur og reise med båt fra øy til øy - fine dager med andre ord. Naboøya var full av backpackere og bare så det er sagt - ingen vet mer om å klumpe seg sammen og gå i flokk enn dem!

 

Og bensinen fylles rett fra brusflasken, selvsagt.

Det sies at i Vietnam dyrker man ris, i Kambodsja ser man på at den vokser, mens man i Laos hører på at risen vokser. Dette ga ganske raskt god mening. I Vietnam prøver man virkelig å selge, i Kambodsja står man å ser på folk som kanskje vil kjøpe eller bestille noe, mens man i Laos såvidt gidder å reise seg fra hengekøya. Laidback er bare fornavnet. Dette er sikkert grovt urettferdig i forhold til de mange hardtarbeidende, men som turist føler man stort sett av man forstyrrer i hvilen.

Men om servicen ikke alltid er på topp er det utrolig hva man får med seg av ny og nyttig lærdom når man reiser rundt i dette vakre landet. Visste du for eksempel at laoterne spiser abolutt alt, hunder og katter iberegnet og at denne krabaten sto på menyen hos familien vi besøkte?



Visste du at Laos produserer det som av mange regnes som verdens beste kaffe? Og at en tebusk er en tebusk og at forskjellen på grønn te, sort te og oolong te bare er hastigheten på tørkingen. Alle andre varieanter er visstnok smakstilsetninger?



Visste du at Laos fortsatt har store områder som er så belagt med miner fra Vietnamkrigen at det er umulig å ferdes der? Synd, for med fjell, fossefall og regnskog kunne dette virkelig vært et flott land for trekking. Godt da et bombene og minene har har så god stålkvalitet at de blir førsteklasses kniver og økser.

Er det mulig å få kjøpt en øks? Ikke det, nei.

Visste du at den abolutt beste måten å bli populær på er å la noen se en ipad for første gang? Vi har jo beveget oss langt utenfor turistløypa så dette var helt klart en slager.

Visste du at minoriteten denne jenta tilhører hvert år ofrer fire okser til åndene? Først bindes oksene i hvert sitt hjørne av offerplassen. Så begynner landsbyen å danse rundt oksene idet den enkelte, stor som liten, etter tur gir oksen et enkelt knivhugg til døden etter noen timer kommer. Hodet til oksene plasseres i en kurv midt i landsbyen for å vise at man har tatt ofringen på alvor. Barabarisk, ja, men likevel bra at disse stammene forsatt greier å bevare egenarten sin, syns jeg og Hin, vår passifistmunkeguide som ikke kunne tatt livet av en flue.



Visste du at i Laos bør man ta av seg skoene før man går inn i museer og hoteller selv om søpla flyter absolutt overalt? Og når fottøyet er flip flop og du er møkkete opp til kneet så virker dette veldig pussig.

Visste du at et av verdens eldste templer, kalt Wat Phu Champasak ligger her og at dette i likhet med Angkor Wat ble slukt av jungelen, men nå rehabiliteres under oppsyn av UNESCO?

Visste du at det bor under 7 millioner mennesker i Laos - mot 100 mill i Vietnam - og at naturressursene her er så rike at det abolutt ikke er noen fornuftig grunn til at de skal være fattige.

Visste du at 80% av ordene er felles med thai og at de godt forstår hverandre. At forurolignede mange jenter selges av foreldrene sine og havner i prostitusjon? At det ikke er noe vits i å tekste TV og film fordi mange er analfabeter eller ikke greier å lese teksten fort nok? At skole av mange anses som fullstendig unødvendig? At de ikke fjerner håret på føflekkene sine? At nesten ingen snakker engelsk? Men at de likevel er nysjerrige, kule og herlige?

Vi gleder oss til å komme til hovedstaden Vientiane i morgen og er så absolutt klare for å lære mer om dette landet.