Farvel Laos - hallo Thailand

Bare så ingen skal tro at jeg har sluttet å skrive, her kommer en aldri så liten rapport fra våre siste dager i Laos. Internettforbindelsen her vi er nå er så dårlig at det ikke går å laste opp bilder og det er jo litt kjedelig, men uansett...

Fra Luang Prabang entret vi grytidlig nok en gang en lang og flatbunnet båt for en siste todagersetappe opp Mekongelven.

http://www.luangsay.com/

Det var morgenkaldt og vi var vel når sant skal sies heller ikke helt motivert for å flytte på oss, ettersom vi trivdes så godt der vi var. Heldigvis var vi bare åtte passasjerer ombord i båten, som egentlig var beregnet for 40 personer. Tør ikke tenkte på hvordan det ville vært... Foran i båten var det et lite alter der vannguden daglig fikk vann og blomster, mens det langs hele båtrekken var langt ut offerklumper av sticky rice. I disse traktene er ikke lenger buddhismen enerådende, men troen på forfedre, ånder og sikkert også tusser og troll.

Jo lenger nord vi kom, jo smalere ble elven og fra å reise langs flate rismarker har elven her skåret seg gjennom fjellet og går stri selv nå som vannstanden er på det laveste. Langs elven har det i svingene lagt seg opp store banker av sand, som vitner om hvor store krefter som må være i sving her i regntiden. Tror nesten vi må tilbake for å få med oss det også.

Det er heller ikke lenger fiske som er hovedsysselen, men vasking av gull! Vi kunne ikke spore noen form for klodykestemning og de stammene som holder til her er av det mer mutte slaget. Vi hadde kjøpt med bøker og skolesaker som vi forsøkte å levere i skolestuene i de landsbyene vi stoppet i, men det var ikke noen pågående undervisning å spore noe sted. Mhongfolket, som forøvrig styrer hele opiumshandelen i dette området, virket overhodet ikke interessert i skolegang, selv om levesettet åpenbart var nærmest på steinaldernivå.

Jo lenger nord vi kom jo gulere ble himmelen. Tiden var nemlig inne for å brenne ned rismarker, skog og kratt og om kvelden sto store områder i lys lue. Snakk om co2 utslipp. Og der det tidligere hadde vært store områder med teak og mahogny var det nå bare stubbåker igjen. Men vi hygget oss med våre medpassasjerer, leste og nøt utsikten før vi nådde grensen til Thailand. Og bare så det er sagt - kontrasten mellom lille, vakre, fattige Laos og velutviklede Thailand er enorm. Fra Chang Rai tok vi flyet rett til Bangkok og vårt gamle tilholdssted The Banyan Tree, der vi hadde et gledelig gjensyn med bagasjen vår.

Der har vi styrt mye for å få innlevert visumsøknad til India, mens jeg forøvrig ikke har rikket meg fra hotellet. I dag har vi kjørt ned til Hua Hin og innlosjert oss på denne hyggelige resorten:

http://www.asaravillaandsuite.com/

Her skal det spilles golf og soles en ukes tid, mens visumsøknaden behandles. Deretter setter vi kursen for Darjeeling og jeg vet av erfaring at det ikke skader å ha litt overskudd før man skal tilbringe tre uker i India. Rapport følger - forhåpentligvis med bilder. Heng med - om 6 uker er vårt eventyr over.