India - landet som har alt

Etter nå å ha reist rundt i India i tre uker, føler vi forstsatt at vi bare har skrapt så vidt i overflaten på dette unike landet. India er så mange ting - vakker kunst, variert natur, ulike religioner, ulike språk, praktfulle byggverk, spennende smaker og farger, farger, farger.


Muslimsk familie har trukket i finstasen og ville gjerne bli tatt bilde av.

Samtidig finnes fatttigdom, håpløshet og ikke minst et kastesystem som gjør meg eitrende forbannet, men som jeg også etterhvert begynner å lære noe om. Uten det sterke kastesystemet hadde man for eksempel neppe klart å bevare de sterke håndverkstradisjonene som vi kan glede oss over i dag. Men samtidig er systemet så grovt undertrykkende at det overhodet ikke lar seg forsvare. Bare en slik ting som at krigerkasten og håndverkskasten får spise kjøtt for å bli sterke, men resten er vegetarianere er jo underlig. Og mange mener faktisk at dette systemet, som har vart i mange tusen år, har ført til en slags fremdyrking av særegenskaper som for eksempel beslutningsevne, aggresjon, kreativitet, dumskap osv - Darwin i hurtigversjon - og bruker dette til å forsvare hvorfor noen menneskegrupper er bedre egnet til dette og hint enn andre. Ettersom vi har vært sammen med indere og har pratet og diskutert døgnet rundt har vi skjønt at det er lenge til kjærlighetsekteskap blir normen, de kasteløse på bygda får en reell mulighet til et bedre liv og kvinner oppnår likestilling. Men ting skjer og jeg blir bare mer og mer sikker på at utdanning er den eneste veien å gå.

Vi har de siste dagene bodd pinlig overdådig i ombygde palasser tilhørende distriktenes maharajarer og driftet av den allestedsværende og myteomspunnede Tata-gruppen som også eier Taj Hotels. Målet deres er at vi skal føle oss kongelige, og vi har hatt butlere, tjenere og en service på et fantastisk, men nesten servilt nivå. Det har rett og slett har vært litt vanskelig å takle for ei enkel trønderpi. Det er jo litt spesielt når pyntetede elefanter og kameler står parkert ved inngangen, det blåses i horn, samtidig som du blir overdrysset av blomster og pyntet med bindhi og indiske smykker. Men jeg skal vel ikke klage. Konstaterer likevel at det jeg greier å spa opp av kofferten nå er så utslitt at det er lett å foretrekke middag på rommet i stedet for å menge seg med fiffen ...

Dette er antrekkene til rengjøringspersonalet, så det sier vel i grunnen det meste...

Vi har nå hatt den tradisjonelle runden i den rosa byen Jaipur med Amber Fort, Vindenes palass og andre praktbyggverk. Akkurat nå er vi i Agra og har selvsagt vært på Fatehtpur Sikrit, sett Taj Mahal i soloppgang og besøkt Agra Fort. Jeg har jo besøkt alle disse stedene før, men Rune har med god grunn vært heftig og begeistret.

Vi er i ferd med å avslutte vårt eventyr i India. Vi må på tross av all elendighet bare slå fast at dette kanskje er det mest fantastiske og mangfoldige landet vi har vært i.  Shantaram, Slumdog Millionare og Balansekunst - noen av mange flotte bøker fra India som bør leses for den som heller vi ha India i papirversjon. Eller sjekk ut noen av de utrolige Bollywoodfilmene som finnes på markedet. Gøy :-) Og bare så det er sagt - førstesiden i TheTimes of India har de siste dagene dreid seg om en norsk barnevernsak, der to indiske barn blir holdt tilbake i Stavanger pga omsorgssvikt, mens foreldrene vil ha barna hit til India. Så nå er Norge satt på kartet også.

I morgen tidlig kjører vi til Dehli igjen og setter deretter kursen for Kathmandu, der vi skal treffe våre venner Camilla og Dag. Deretter kaller Himalaya.