Varanasi - fra helvete til himmel

Varanasi antas å være verdens eldste kontinuerlig levende by - over 3500 år gammel. Byen er hinduenes aller helligste og alle hinduer bør besøke byen en gang i løpet av livet. Bad i Ganges gir tilgivelse for alle synder og de som dør eller kremeres her unnslipper gjenfødelsenes lidelser.

Det var også her Buddha samlet sine første fem disipler etter at han ble opplyst. Byen er derfor et av de fremste pilgrimsmål også for buddhistene og man finner her fantastiske kunstverk som har vært inspirasjonskilden og forbildet for all senere buddhistisk kunst.

Likevel, dagene her har vært tøffe. Det menneskemylderet man møter overgår alt annet jeg har opplevd. Gatene er så trange, støyen så øredøvende, luktene så overveldende og synsinntrykkene så voldsomme at det nesten ikke lar seg beskrive. Det er så mye avføring, søppel, lidelse og fattigdom at man nesten ikke vet hvor man skal feste blikket.

Etter 30 sekunder i denne byen har man bare lyst til å lukke øynene, komme seg tilbake til trygge omgivelser på hotellet og ta seg et karbad fyllt med antibac.

Likevel, noe av poenget med å reise er nettopp å lære, prøve å forstå og kanskje også tåle å bli konfrontert med det ubehagelige. For det er noe veldig fremmed ved å se lik bæres gjennom byen, for så å bli dyppet i Ganges og påtent. Over 300 mennesker brennes ved elvebredden hver dag, hvoretter asken blir strødd på elven. Bare mannlige pårørende får være tilstede, for her skal ikke sjelen holdes tilbake av gråt og annen sentimentalitet.

Det er tankevekkende å se gamle mennesker bli fulgt hit av sine nærmeste, kanskje for å dø, samtidig som man vet at det å få avslutte livet akkurat her er noe av det største man kan oppleve. 

Hellige menn samles her...

... og de ikke fullt så hellige blir invitert med for å hylle Moder Ganges ved å få en tikka i panna...

Overalt praktiseres det joga, mediteres og fremfor alt fremføres det for oss uforståelige ritualer for å hylle Ganges, elven som er opphavet til alt liv og som renser, helbreder og tilgir.

Og alle vil ha med seg det hellige vannet hjem og embalasjeproblemet lar seg enkelt løse.

Når mørket senker seg samles pilgrimene og sender avgårde utallige bønnelys, hvoretter de ofrer blomster til Ganges under ledelse av brahminene som ringer i bjeller, tenner røkelse og synger godnattasang til elven slik at hun skal sove godt. Stemningen er ladet, men samtidig så god at man umiddlebart skjønner at en livslang drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse for alle de som har lyktes i å komme hit.

Og når solen stiger er tiden kommet til et morgenbad i den hellige, men akk så helt vanvittig skitne Ganges. 

Og midt i blandt alle de badende er de profesjonelle klesvaskerne i gang og alle trappetrinnene som kvelden før hadde et påtagelig innslag av ekskrementer, benyttes nå til klestørk. Dette er Varansi - en by jeg er glad for å ha besøkt, men samtidig er utrolig glad for å reise fra.

Dette har på mange måter vært vanskelige dager. Rune har likevel fått tid til å drive intens bonding med guider og hotellansatte ved å diskutere dagens store kricketkamp. India spiller akkurat nå mot Pakistan i Asia Cup og det er nok for mange også et spørsmål om liv eller død :-)