Hua Hin = Syden

Etter lang tid i det som ikke akkurat er typiske turistmål for nordmenn i vår alder, var det en aldri så liten overgang å komme til Hua Hin. Vi har i løpet av de 8 dagene vi har vært her bare tatt oss inn til byen en gang. Ikke fordi kongens gamle ferieby ikke er fin - det vet jeg egentlig ingenting om - men fordi det var så utrolig mange skadinaviske turister der! Hua Hin er rett og slett Syden og jeg følte at vi i og for seg like gjerne kunne vært på Gran Canaria. Her var det kjøttbullar og burger, oversolte oppussingsobjekter i 60 åra, barnefamilier som tar ut pappapermisjonen, halvgamle menn på jakt etter litt "kjærlighet", men som sannynligvis ville funnet et bedre utvalg i Pattaya og selvsagt golfspillere.

Men når man bor så bra som vi har gjort er det i grunnen ingen grunn til  rikke seg. Se bare her...

Og når min kjære ektemann, som vanligvis blir rastløs og uvel bare ved synet av en solseng, nå har funnet roen, og forøvrig er i ferd med å opparbeide en helt uspiselig brunfarge, så er det bare å lene seg tilbake og nyte livet her vi bor.

Men vi har ikke bare ligget på latsiden - så langt derifra. I tillegg til å ha lagt oss i hardtrening før fjellturen i Nepal, så har vi selvsagt spilt golf hver dag. Opp kl 6 om morgen for å utnytte timene før det har blitt varmt. Vi har sirkulert rundt på Banyan, Springfield og Black Mountain og kost oss glugg. Flotte baner og trivelige medspillere.

Av og til er man selvsagt litt ut å kjøre...



... mens andre ganger har man det riktig så trivelig :-)

Denne søte caddien, med kledelig rosa håndkle på hodet fortalte forøvrig at svetting ikke var noe problem for henne. Hun hadde nemlig fire trøyer under caddieuniformen og da ble alt sugd opp. En usedvanlig dårlig idè synes jeg.

Men nok om golf - vi har fått beskjed om at visumet er i orden så i morgen tidlig setter vi kursen for India. Det blir spennende og vi gleder oss.