På tigerjakt i Madhya Pradesh provinsen

I India feires våren og fullmånen i det som heter Holi festivalen. Kort sagt går det ut på at man drikker noen kraftige shot med kannabisbasert "te" og kaster fargepulver på hverandre. I Darjeeling var Holi ikke så viktig, men da vi kom til Madhya Pradesh provinsen et par dager etter festen, var folks ører og klær fortsatt fulle av fargestoff og de hellige kuene stadig vekk pyntet.

Vi sjekket inn på den praktfulle lille lodgen Mahua Kothi rett utenfor Banhavgahr nasjonalpark, i den tro at et besøk villmarksbesøk skulle være en stille og rolig naturopplevelse, kanskje også med mulighet for å se den meget sjeldne bengalske tigeren. Da hadde vi altså ikke tatt med i betraktning at inderne hadde tatt seg fri for å feire Holi og selvsagt også hadde lyst til å dra på safari. Det var rett og slett litt komisk å se alle de seriøse, kamuflasjekledte vestlige turistene med enorme kameralinser som nærmest skulle ta forsidebildet til National Geographic i jeepkolonne med høylydte indiske storfamilier i knallfargede sarier og turban.

Vel, vi hadde satt av en hel uke til å jakte tiger vi, så for oss var det  ikke noen problem om det var litt folksomt i Holihelgen. Naturreservatet er kjempedigert og inn slipper ca 60 jeeper med egen spotter og egen naturalist/sjåfør. Nøyaktig klokken 6 om morgenen går startskuddet og på sekundet tre timer etter må du forlate parken, ellers blir det utestengelse og strenge sanskjoner. Vi satt iskalde med varmeflaske på magen og var i grunnen fornøyde meg litt fuglekvitter, men nei, her suste alle jeepene villt tempo inn igjennom skogsbilveiene, med naturalisten og spotteren hengende ut for å sjekke tigerspor og andre ting vi ikke skjønte så mye av. Etter kort tid var kortesjen spredt ut over et stort område og alle hadde vel sin formening om hvor det var mest sannsynlig at en eventuell tiger ville dukke opp denne dagen. Litt som å lete etter nåla i høystakken tenkte jeg.

Vi kjørte litt rundt og  fant mange forskjellige dyr. Sjakal, mengder av indias nasjonalfugl påfuglen, ørner, hauker, ugler og nala, men plutselig var det klampen i bånn i retning av et bestemt vannhull. Alle som hadde greie på det hadde hørt varselrop fra langur apene...

 som lever i tett symbiose med spotted deer, som også hadde sendt ut varselrop...

 

Her var det åpenbart noe på gang og ryktene gikk fra bil til bil og ingen turde å forflytte seg for langt fra vannhullet i redsel for å gå glipp av noe. Vi ventet og ventet, og plutselig raslet det i skogen og en flott hanntiger kom sakte ruslende frem. Mellom tigeren og vannhullet var det nå så fullt av biler at det ikke var mulig for den å gå igjennom. Nærmest med et sukk vandret den på noen få meters avstand rundt bilene, poserte litt og forsvant ned i vannhulet. Snakk om opplevelse! Skummelt og utrolig flott på samme tid!



Tenk å få se tiger allerede på første drive når vi hadde planlagt to turer pr dag i en hel uke i to forskjellige nasjonalparker. Nå kunne vi virkelig bare senke skuldrene å nyte alle de andre flotte dyrene.

Litt spesielt var det likevel da vi sammen et annet par fikk anledning til å gå på fottur opp til et over 2000 år gammelt fort som lå på en høyde langt inne i nasjonalparken. Jeg gikk selvsagt ut i fra at vi da var i tigerfritt område, men vi hadde ikke gått lenge før vi så de dype markeringsklorne på et tre og fant en tigerbæsj med hår og det hele. Naturalisten beroliget meg med et den var kjempegammel, kanskje en hel uke, men skal jeg være helt ærlig syntes jeg slett ikke det var særlig betryggende. Med tanke på at hele familien til fots gikk seg inn i en løveflokk for ikke så mange år siden hadde jeg bange anelser og kikket mer inn i busker og kratt enn på gribbreirene vi egentlig skulle fokusere på. Med det gikk fint. Det er mulig at vi ble sett av tiger, leopard og bjørn, men vi så i alle fall ikke dem. Vi fikk vite at i denne parken hadde bare en turist blitt angrepet av tiger inne i jeepen og at det forøvrig helst var lokalbefolkningen som ved rene glipper ble angrepet av tiger. Dessuten var det bare å klatre opp i ett tre eller stå helt rolig og se i bakken hvis det skulle dukke opp en tiger, så det...

Etter tre overnattinger forlyttet vi oss til Banjaar Tola Lodge ved  Kanha nasjonalpark og fortsatte tigerjakten ut hell. Vi ble mer og mer klar over hvilken utrolig flaks vi hadde som fikk se bengaltiger i det hele tatt, selv om det var en smule folksomt. Men vi fikk se den utryddingstruede Svomp Deer, Four Horned Antilope og ikke minst verdens strøste drøvtygger, Gaur, på over 1000 kilo.

Vi har ellers mesket oss med herlig indisk mat, levd luksusliv på lodgene og blitt kjent med mange hyggelige mennesker. Sent nå i kveld ankom vi igjen Dehli og flyr videre til den hellig byen Varanasi beliggende ved Ganges bredd i morgen tidlig.