Lazy days på Bora Bora

Når man sjekker inn på Four Seasons på Bora Bora er vel det det nærmeste man kommer ultimat badeluksus. Sjekk her: www.fourseasons.com/borabora/

Bora Bora er en liten øy i Fransk Polynesia med et ytre rev og en stor indre lagune. Vannet er absolutt knallgrønt og krystallklart, det er varmt, men samtidig blåser det en vind som gjør at man aldri blir for svett eller for kald. Det er frukt, det er fisk, det er ingen tvil - paradiset - det er her!

På flyplassen ble vi hentet av hotellets strøkne, strømlinjeformede båt. For første gang i mitt liv ble jeg spurt om jeg foretrakk å bli kalt fru Rønning i stedet for fru Svoren. Herlig! Vel fremme i vår bungalow over vannet var det bare å trekke pusten. Alt var gjennomført lekkert. Badeplattform, dobbelt badekar, egen stue, frukt, tilbud om customized bar...

Noe de godt kunne spart seg var badevekt - helt unødvendig etter nesten 7 uker med restaurantmat. Så var det bare å åpne kofferten, henge opp noen krøllet greier og håpe at de franske og amerikanske brudeparene ikke ville ta direkte anstøt.

Her som ellers i Polynesia er alle pyntet med blomster. Kvinnene er formfulle og vakre, mennene fulle av tatoveringer og ser ut som de har rodd kano i hele sitt liv. Men så har du en liten morsomhet, eldste sønn blir tradisjonelt oppdratt som jente og det fører til et stort innslag av det man må kunne kalle kombilook Menn med langt, blomsterprydet hår, vuggende hofter, sjelmsk blikk og sjeggstubb er så vanlig at man nesten ikke ser to ganger på dem.

Til og med toalettene er fulle av blomster!

Men hele grunnen til at Rune og jeg måtte innom Bora Bora var at dette er fiskeparadis. For meg som hadde akvarium godt opp i voksen alder var det lett å takke nei til pedikyr og spa og i stedet hoppe i båten med vår franske guide Patric. Og gjett om det var verdt det! Følelsen når du snorkler 3 meter over en manta rokke som har et vingespenn på over 4 meter er helt ubeskrivelig. Magen min var som en knute, men jeg måtte bare følge etter dette fantastiske, majestetiske dyret. Og vi så ikke bare en, men 3 stykker i løpet av 15 minutter. Og bare så det er sagt, manta rokkene er enorme, men de har ingen pigg i halen, så i prinsippet er de helt ufarlige. Det norske navnet djevlerokke henspeiler nok til noe helt annet.

Det var store mengder småfisk...

... og koraller i alle farger og mønstre.

Men det var ingenting mot når vi hyret på John for en heldagstur. Hvem ville vel ikke hatt full tillit til denne mannen som møtte oss i lendeklede, med blomsterkledt båt spillende på hjemmelaget ukulele av kokosnøtt?



Johns spesialitet var hai og Rune var klar. Ut til revet i full fart, med båten lastet med småfisk. Vel fremme var det å blåse litt i konkylien og dermed var vi gang. Det var rett og slett horder av hai og ikke ti ville hester hadde fått meg ut av båten da. Men Rune viste mot og hoppet uti.

Og her er 2 av de 200 bildene han tok etter at John nærmest hadde kastet åtet i hodet på ham.

Jeg nøyde meg med å bli med ut til denne gjengen stingrays, med haiene i alle fall på noen meters avstand.

Myke og gode å ta på og med et spennede lite rasp langs leggen av halepiggen. Skjønner ikke at Steve Irwin, The Crocodile Hunter, kunne bli drept av en slik godklump.

Etter mere snorkling med barracuda og morener (ingen bilder her for jeg hadde kameraet og var for nervøs til å ta bilder av noe annet enn min egen fot) spiste vi egenfanget østers...

lesket oss med kokosnøtt...

... og dro til Johns motu, (en av koralløyene som omkranser lagunen) for å spise hummer og drikke champange. Ikke så dumt !



Når vår nye venn i tillegg underholder oss med klatring i kokospalmer kunne vel ikke dagen vært mere perfekt.

Dette har vært fantastiske dager, med soling, bading og mye spenning. Vi har en dag igjen her og jeg har veldig lyst til å fiske sverdfisk, men vet ikke om vi får det til. Uansett - etter en overnatting på Tahiti setter vi kursen for New Zealand. Paradis er flott, men taterblodet gjør at vi er i ferd med å bli rastløse og gleder oss til nye opplevelser.