Påskeøya - verdens navle

Lenger unna alt er det bare ikke mulig å komme! 5 timer med fly fra Santiago og 6 timer med fly den andre veien til Tahiti. Nærmeste bebodde sted er Pitcairnøyene 2075 km vest. Og likevel er øyas navn på Rapa Nui, det opprinnelige språket, Te Pito o te Henua, noe som betyr verdens navle. Øya er bare 3 mil lang, vulkansk og uten andre ville dyr enn høner.

Historien til denne øya er så spesiell at jeg faktisk må fortelle den:

Muntlige overleveringer forteller at befolkningen på et sted langt, langt borte hadde fått et syn om at den øya de bodde på skulle synke i havet. De begynte å bygge store båter for å gjøre seg klar til å flytte. I en drøm så kongen for seg det nye stedet og i hvilken retning de skulle seile for å finne dette nye landet. Han sendte ut 7 staute karer og de fant Påskeøya, akkurat der kongen hadde sagt. 3 menn ble igjen, mens de andre reiste tilbake og hentet resten av befolkninen, dyr og det de trengte. Den ressursrike øya ble delt  mellom kongens to sønner og alt var fred og fordragelighet.

Samtidig begynte de å hugge ut moaier, steinstatuene som øya i dag er så kjent for. Det finnes over 600 statuer rundt omkring på øya. Bildet under viser det som skal være kongens 7 utsendte menn.

Statuene ble laget i et eget steinbrudd som var felles for alle øybeboerne, uavhengig av om de forøvrig var i krig. I steinbruddet ligger det i dag statuer i alle stadier, men det er bare hodene som stikker opp. Resten er med tiden blitt dekket av jord, noe som fremgår av bilder Thor Heyerdahl tok de han gravde opp blant annet denne karen. Se så liten Rune er i sammenligning :-)

Statuene er bare grovhugde og sitt personlige ansiktsuttrykk fikk de først etter at de hadde nådd sitt endelige bestemmelsessted, men du verden for en gjeng...



På toppen hadde statuene en stor rød stein, som skulle kopiere hårpryden til vedkommende, antagelig oppsatt hår, inngnidd med rød jord og pyntet med fjær. Hodepryden ble hugd ut på et helt annet sted, den såkalte hattefabrikken.

Statuene er avbildninger av de ulike klanenes herskere og kom ikke til liv før den var fraktet til en plattform ved klanens bosetting og hadde fått øyne av koraller. Stauene vender ikke ut mot havet slik jeg trodde, men er vendt mot husene, antagelig slik at den avdøde lederen som statuen avbilder skal ha kontroll på hva som skjer også i ettertiden. Er de ikke fantastiske? Og det verste av alt er at de ligner på befolkningen her!

I løpet av 500 år klarte innbyggerene å hugge all skogen og høste og utrydde alle plante- og dyrearter. All gjenværende energi gikk med til å lage statuer. Man tror at matmanglen medvirket til store borgerkriger og kannibalisme. Langører og kortører sto mot hverandre og rundt omkring på øya finner man i dag naturlige vulkanske huler, der man kunne hjemme seg for sine fiender over lang tid.

Ikke bare matmangel rammet de som bodde her, men av øyas 10 000 beboerne ble i 1862 nærmere 2000 tatt som slaver og sendt til Peru. Etter ville protester ble 100 sendt tilbake, men bare 15 overlevde. Disse 15 var igjen smittet av kopper, som de tok med seg tilbake til øya. Da misjonærer kom til øya i 1864 var folketallet redusert til 111 og kun en statue sto oppreist. Man vet ennå ikke om de hadde veltet hverandres statuer eller om de rett og slett hadde mistet troen og i frustrasjon hadde vendt seg mot forfedrene.

Chile annekterte øya i 1888 og øya ble omgjort til en stor sauegård. Rapa nuiene ble internert på øyas eneste tettsted Hanga Roa og levde i stor fattigdom, prisgitt forsyninger fra Chile. Det gikk faktisk så langt at samtlige urinnvånere ba om tillatelse til å flytte samlet til Tahiti, noe som ble avslått. 

Da Thor Heyerdahl kom til øya på 1950 tallet og begynte sine arkeologiske utgravninger ble øya satt i fokus og forholdene endret seg noe. Chile begynte å se for seg at dette kunne bli et turistmål og tilbakeførte derfor beboernes rettigheter til gårdene sine. Mange land bidro til å restaurere og gjenreise noen av statuene, men de fleste ligger fortsatt veltet rundt omkring.

Måneferdene på 1960 tallet medførte et behov for en eventuell nødlandingsplass for romfergen i denne delen av Stillehavet og amerikanerne finansierte en enorm rullebane i 1965, som faktisk går tvers over øya. Dette ga igjen større kontakt med omverdenen og noe bedre levekår.

Vi har fått vite at den store økonomiske omveltningen faktisk kom da Kevin Costners filmteam ankom øya for å spille inn filmen Rapa Nui i 1994. Med Hollywoodlønninger til alle som bidro til filmen ga dette en startkapital som gjorde enkelte i stand til å starte restauranter, bilutleiefirmaer osv. I dag bor det 3 000 mennesker på øya, språket er fortsatt rapa nui og de har full kontroll på hvem av de 111 de stammer fra og om de er renraset rapa nui eller ikke.

Fortsatt er det veldig enkle forhold her, men alle har mat og tak over hodet. Dette er butikken...



... og dette er dicoen.

Vi har blitt helt bergtatt av denne merkelige øya, men sin spesielle histore, sine fantastiske statuer, vulkanske landskap, klipper og strender.



Det er 2 ok hoteller her og vi bor på Altiplanico, en halvtimes spartertur fra Hanga Roa. Se http://www.altiplanico.cl/. 



Øya er full av ville hester og rapa nuiene er stolte, blide og nyter livet. Det er også litt sjarmerende at Rune og jeg ansees som travellers - og det er visstnok en hedersbetegnelse - og ikke som turister, slik som røkla fra Chile :-) Ellers bør man ha økonomien i orden for her er alt steindyrt. Selv den usleste restaurant vet å ta seg betalt og her har man faktisk ganske få valgmuligheter.

I kveld setter vi kursen for Tahiti og gleder oss til nye eksotiske opplevelser. Takk for at du leser loggen vår :-)