Cotopaxi

Etter gårsdagens debrief om hai på bloggen var det godt å ha helt andre planer i dag. Rune og jeg hadde bestemt oss for at den siste dagen her i Ecuador skulle brukes til fjells. Skal jeg være helt ærlig så er ikke Quito noen favorittby, men naturopplevelsene er der, bare man er villig til å kjøre litt. Fjellføreren Hugo sto parat klokka 8 og vi la i vei mot Cotopaxi nasjonalpark, et par timer utenfor byen. Ved inngangen til nasjonalparken sto strikkegjengen klar. Hadde jeg hatt plass i bagasjen så hadde det nok blitt litt gild strikk og vev på meg.

Cotopaxi er verdens høyeste levende vulkan på 5897 meter. Toppen er islagt og man må ha brefører for å komme helt opp. Hugo hadde et fiffig regnestykke - dersom man regner fra jordens indre er Cotopaxi høyere enn Mount Everest. Tygg på den! Vi bestemte oss for å gå opp til siste camp på ca 4800 meter. Rune kjente litt på høydesyken, men egentlig gikk det utrolig greit. Man blir jo litt tungpustet i den tynne lufta, men da er det bare å tilpasse farten.

Og bare så ingen skal tro at jeg har blitt noen helsefreak, en belønningsrøyk når vi var fremme måtte til, men det var bare så vidt jeg greide å få trekk i den, gitt. En aldri så liten jägermeister hadde nok vært å foretrekke!

På veien hjem spiste vi på den 300 år gamle haciendaen La Cienega. Til min store glede ga dette innpass på den tilhørende rosefarmen og jeg må nesten vise et bilde. Se på de langstilkende rosene produsert for det russiske markedet og ta i betraktning at jeg er 1,76 cm høy!

I morgen reiser vi til Lima i Peru og er klare for nye sprell :-)